fredag 20. april 2012

weekendupdateweekendupdateweekendupdateweekendupdateweekendupdateweekendupdate

Det er så deilig med fredag! Endelig. Etter hverdagens mas, kan jeg endelig sette meg ned, filosoftere iltt over hverdagen og skrive i den nyoppretta bloggen min som allerede er oppe i over 90 treff. Herlig. Jeg lurer veldig på hvem dere er som titter innom og leser mine tanker som jeg formulerer og publiserer på someareborntoendlessnight.blogspot.com

Anyways. Jeg føler at aprilmåned har vært en ekstremt lang måned. Lengre enn andre. Og den er enda ikke slutt. Mye spennende som har skjedd, og mye spennende i vente. Jeg gleder meg til slutten av måneden.
Vanligvis er jeg veldig nøye med å planlegge dager i forkant, litt mye iblant. Men jeg føler at april har vært mer flytende. Jeg har ikke tenkt så mye på de andre dagene, mere levd i nuet.

Det er noen dager siden jeg har skrevet nå. Jeg tror det er fordi jeg stresser for mye med å finne ut av hva jeg skal skrive. Det er så mange temaer man kan ta opp, men hva passer seg i en blogg?

Jeg har browsa litt i andres blogger, og jeg finner ekstremt mye kvinner som skriver om mote og trening og mat. Jeg kan ikke si jeg har lett veldig etter blogger, men jeg har titti innom der hvor andre leser... og det er mye likt. Jeg tror jeg er mer en som forteller om mitt indre, jeg er introvert, er ikke sååå opptatt av hva som skjer utenfor min verden.
Derfor vil jeg starte med å skrive litt om den nyoppdaga serien vi såvidt startet med igår. En såkalt miniserie, den heter "The Prisoner", et sciencefiction psykodrama som minner mye om "The Village", "Truman show", og seksitallsinspirert sci fi(det er jo da en nyskapelse av den gamle kultserien fra 1960-tallet).

Jeg tror jeg likte serien. Men allikevel klarte jeg ikke sitte klistret til tv-sjermen. Flere ukjente ansikter dukket opp.  Men Ian McKellen dukker opp da! I hvit dress.
Plottet omhandler en agent fra myndighetene som blir kidnappet og sent til en liten øy kalt "The village".
I piloteposoden våkner hovedpersonen opp i en ørken uten å vite hvordan han kom seg dit eller hvor han er. Vi følger han til en liten by, hvor alle menneskene som bor der blir omtalt etter tall. Alle menneskene som bor der heter altså et tall. Hvorav hovedpersonen finner ut at hans tall er 6.
I halv-psykose leter han etter svar, og prøver å finne folk som kan hjelpe han å forstå hvor han er og hvordan han har kommet til denne plassen. I flere øyeblikk får hovedpersonen flashbacks til livet i New York, og klarer ikke skjønne sammenhengen fra da han levde i New York og hvor han nå befinner seg. Dette er mystisk og frustrerende, og vi er med han på den spennende og litt skumle ferden etter svar.

Dette er god underholdning, men jeg kunne kanskje ønske enda mer sinnsforvirring fra hovedpersonens ståsted - å våkne opp i en by hvor ingen har hørt om noe annet enn den byen og alle er omtalt som forskjellige tall, da tror jeg man blir ganske så psykotisk.  Skulle gjerne sett originalserien. Det får bli et neste prosjetkt.
Se den du, og fortell meg hva du synes.





http://www.imdb.com/title/tt1043714/

Det tror jeg var litt av mine oppsamla tanker for nå. Jeg har en lang liste over temaer jeg har lyst til å ta opp i bloggen min. Men jeg får det det litt easy, litt om litt. En ting av gangen. Jeg er veldig glad å skrive automatistisk, slik at jeg tømmer sinnet og lar tankene flyte.  Deretter kommer ting fram og jeg tar tak i de som er mest vibrerende og sjapper meg og får tanktene mine ned i tastaturet og inn på bloggen. Det er en herlig måte å rense sinnet på, bare la tankene strømme og se hva som blir resultatet.

And now for something completely different - Ha en superfin helg allesammen.
Snakkes.

torsdag 12. april 2012

Oj, jeg fant en fin blogg med mye fine bilder http://derbies-vintage.over-blog.com/
Måtte bare dele den med dere.
Jeg savner en god serie. Det er så mye crap om dagen. Og ja, jeg har sett mye. Jeg har sett det som er bra. Og nå har jeg gått tom. Jeg hater når jeg går tom på det jeg liker...
Utrolig deprimerende når man blir sittende i flere timer å se på en serie som ikke gir meg en dritt...slik som Revenge, som jeg nå nettopp har begynt på. Grei underholdning, men det er ikke spennende nok. Tafatt plott og kjedelige personligheter. Det er liksom ikke nok med at hun skal ta revenge for sin fars ære, det er ikke nok historie å fortelle. Men herregud, den er bedre enn mye annet om dagen.
Men det er få ting som kan erstatte fantastiske American Horror story S.1 Dette må være årets feteste serie. Generelt er det en imponerende mørk mystikk som drar seeren inn til historiene til en stor villa i LA. Her florerer det av lag på lag med skrekkslagne ødeleggelser av husets innflyttere. Aaahhh, fantastisk skuespill- sjekk nykommeren som spiller Tate, en genial rolletolkning. Han lever seg inn i en Kurt Cobain aktiv rolle- destruktiv og selvdestruerende. Tate besitter en sjel fylt av hat og jævelskap. Se hans destruerende forelskelse i husets nye innflytters jente, Violet. Deres forhold er så emo, men allikevel fantastisk herlig.

Det jeg egentlig skulle skrive om var at ja, det er sykt mye serier som produseres i disse tiår. Serier er nesten like mye solgt som vanlig spillefilmer. Har du noen favorittserier?

Ha en deilig ettermiddag. Nå er det jo til og med digg vær. Burde vært ute. Hadde jeg hatt litt mer energi kanskje.. Deilig med dager man kan slappe av hjemme og samle seg litt. Hører på nye albumet til The Shins. Behagelig skrivemusikk.



Vi begynte å se på første sesong av The X Files igår. Herregud, jeg elsker nittitallets minimalistiske estetikk. For ikke å snakke om musikken til denne serien som også er helt fantastisk, litt i samme gate til Twin Peaks. Twin Peaks hadde jo allerede gått en tid på tv før X Files.  Det er så gøy å se på hvor unge Gillian Anderson og David Duchovny er. Gillian er kun 24 år i piloten..og hun skal spille lege. Veldig gøy egentlig, jeg har alltid trodd at Anderson hadde bakgrunn fra pornobransen. Enten har jeg hørt det, eller så har jeg bare innbilt meg det på grunn av hennes sensuelle utstråling. Uansett, etter flere google og wiki-søk fant jeg ut at hun ikke har denne bakgrunnen allikevel..Må innrømme at jeg og typen av en eller annen grunn ble skuffet...

Jeg kommer nok til å skrive en del om film også har jeg skjønt. Ettersom jeg er enormt filmnerd, typen min og, så blir det en naturlig del av hverdagen. Spesielt nå som vi har avbestilt viasat-abonementet, så blir det mer tid til serier og film, som er digg!



Det var litt mer i min utsøkte, herlige blogg. Bare vent du, jeg kommer til å poste en del interessante historier etterhvert... Dette blir spennende.
Ha en deilig dag!
Nå har jeg endelig kommet ut av skapet. Jeg skal skrive blogg. Jeg har lenge tenkt på dette da mitt liv er fylt med mange interessante historier, inntrykk og erfaringer jeg har lyst til å dele.

Det er det jeg tenker å skrive om, hverdagens små fortellinger om mennesker og situasjoner/hendelser som gjør inntrykk på meg, opplevelser som har satt spor. 
Jeg er veldig glad i musikk. Musikk rører meg på en måte som gjør at jeg kan begynne å grine av en låt eller få shakes..Det er ikke alle som har det slik, og det er jeg ekstremt takknemlig for at jeg er en av de som opplever dette. Derfor vil jeg sikkert, etterhvert også dele litt musikk med dere. 

Jeg starter så smått med disse ord, så får vi se da om jeg finner ut av om dette i det hele tatt er noe for meg.
Jeg er i alle fall gira på å få utløp og hadde sikkert hatt glede av å skrive her. 

Håper du får lyst til å lese mer, hvis ikke har jeg gjort noen dårlig inngangsord. 
Nå må jeg gjøre meg klar for jobb. 
Snakkes.